Popkorn i hodet eller er det stille i fjøset?

Du har sikkert hørt ordet "Mindfulness". Kanskje du har testet det ut litt? Eller kjenner noen som "driver" med det.

For meg var det helt ukjent. Første gangen jeg hørte om mindfulness var i 2010. Jeg var i full gang med å skrive boken min Fyrtårnet, som handlet om god arbeidshelse. Jeg var dypt inne i kapittelet "hvem tar vare på lederen, hvordan stresse ned og ha et godt liv med balansen aktivitet og hvile".

Jeg husker jeg synes ordet mindfulness var merkelig, og prøvde å lese litt på nettet. Jeg forsto ikke helt hva det betydde. Et navn dukket opp, Ivar Vehler, instruktør i mindfulness. Jeg ringte han samme dag, spurte og gravde.

Ivar fortalte at dette var en forskningsbasert metode, en treningsform som gjør endringer i hjernen. Det handlet om en tilnærming til livet, det å være tilstede (mindful) på en bestemt måte og sette av tid til meditasjon. Det var en oppmerksomhets- og konsentrasjonstrening med fokus på pust. Det var snakk om holdninger som å akseptere, gi slipp, ikke dømme, men ha et nybegynner sinn.

Senere leste jeg at jagerpilotene i Forsvaret var med i et forskningsprosjekt og de mente «Du trenger ikke å tro på det en gang, bare gjøre øvelsene minimum 10 minutter om dagen i minst 8 uker»

Min nysgjerrighet var på høygir, samtidig som jeg var veldig skeptisk. Hvor vanskelig kunne det egentlig være? Og var det virkelig slik at de som praktiserte fikk et mye bedre liv med mer tilstedeværelse, mindre stress og bekymringer og bedre helse?

Nå skulle det testes. Jeg ville skrive noe om mindfulness som en metode i boken også. Det var derfor viktig at jeg hadde kunnskap om hva dette innebar.

Jeg meldte meg på kurs. Første kursdag, jeg gruet meg. Hva hadde jeg sagt ja til? Tankene svirret rundt i hodet mitt.. hva slags mennesker er det som melder seg på et slikt kurs? Må vi dele mye om oss selv og sitte i lotus stilling?  "Åå, jeg orker bare ikke sånt alternativt greier"

Jeg hadde ikke fortalt noen at jeg hadde begynt på denne utdannelsen, for det var det det var. Det var ikke et lite kurs, nei vi skulle være sammen i ett helt år. Lære, meditere og lese og eksamen var å holde kurs for deltakere i flere uker og levere en skriftlig og muntlig oppgave med sensorer.

Mine dømmende tanker ble fort lagt til side, når jeg ble kjent med både opplegget og de fantastiske menneskene som var med.

Vi satt på vanlige stoler i et konferanserom, og instruktøren tegnet på tavla og guidet oss i meditasjon.

Vi lukket øynene og skulle følge pusten, ikke påvirke, bare følge den med oppmerksomheten vår, og la tanker og lyder bare komme og gå uten å la de få oppmerksomhet. Etter at vi hadde sittet slik i noen minutter skulle vi snu oss til sidemann og fortelle om hvordan dette var. Hva vi la merke til.

Det var her utrykket POPKORN ELLER STILLE I FJØSET kom.  Jeg har brukt det siden for mine kursdeltakere.

POPCORN = vanskelig å konsentrere seg om pusten, fordi så mange tanker forstyrrer.
STILLE I FJØSET = det er roligere og lettere å være tilstede i pusten og kroppen.

Jeg må innrømme, jeg synes det var veldig vanskelig. I mitt hode var det mye POPCORN med tusen tanker og pusten fikk jeg ikke helt tak i. Puste ned i magen? Nei, det var umulig. Jeg pustet fort og høyt oppe i brystet. Jeg følte meg mislykket, jeg greide ikke den enkleste ting som var å fokusere på pusten. Det skulle da ikke være så vanskelig?

Det var da jeg ble kjent med uttrykket MINDFULNESS IS SIMPEL; BUT NOT EASY. Det er en enkel metode, men ikke lett å få det til.

Metoden er enkel. Sette seg ned, lukke øynene og fokusere på pusten og kroppen i 10 minutter om dagen. Hva kan egentlig være så vanskelig? Alle kan få til dette, hvem er det som ikke har 10 minutter om dagen? Hvorfor er det ikke flere som praktiserer mindfulness når det er så mange fordeler med å gjøre det?

Det er her hodet vårt og bevisstheten vår kommer inn. Det å gå innover, bli kjent med seg selv bak lag med masker og fasader, det å la alle tanker passere uten å dømme, men akseptere og gi slipp. Dette er det som gjør at det ikke er enkelt.

Det er kanskje derfor enkelte gir opp? Det er en del av hjernen vår som ønsker umiddelbar belønning, men mindfulness gir ikke alltid det. Du føler noen ganger at du får ny energi og ro etter en øvelse, men det behøver ikke å være slik. Du kan også føle og legge merke til uro og slitenhet.

Når du legger merke til at du har "POPCORN" eller "DET ER STILLE I FJØSET", ja da får du det til. Fordi mindfulness er å være TILSTEDE, legge merke til det som ER, uten å ønske eller endre noe.

Jeg brukte lang tid for å forstå og ikke minst bli kjent med meg selv. Bare det å få inn en ny vane i livet var utfordrende, selv om det bare er snakk om noen minutter om dagen. Erfaringen tar jeg med meg når jeg underviser i mindfulness.

Når jeg har greid dette, ja da klarer du det også. Mindfulness er en måte å leve på, du blir din egen beste venn. Du tar gode valg som er bra for deg og de rundt deg. Du takler stress og bekymringer på en bedre måte. Bedre helse, kreativitet og mindre konflikter er også noe som forskingen forteller om. Gevinstene er så mange.

"Vi mediterer ikke for å bli gode til å meditere, men til å bli gode på livet" – Emiliy Fleicher

Er du nysgjerrig, ta kontakt. Vi tilbyr også nettkurs i mindfulness.

- Mona Steenberg Gran